Kan vi bil-dele oss til renere luft?

Se for deg et Oslo der parkeringsplassene er byttet ut med friskere, renere luft og grønne parker. Syklende og gående dominerer veiene, og busser, trikk og bane kommer presis. Tenker du at dette høres realistisk ut, eller er du en av dem som avfeier tanken før den i det hele tatt har fått mulighet til å sette seg?

Selv om et utslippsfritt Oslo kanskje ikke blir en realitet i nærmeste fremtid, jobbes det for grønnere tiltak i bybildet. I 2016 vedtok Oslo bystyre at byens klimautslipp skulle reduseres kraftig. Innen 2020 skal byens CO2-utslipp kuttes ned med 50 prosent, og innen 2030 skal de reduseres med hele 95 prosent, sammenlignet med verdiene fra 1990. Dette kommer som følge av klimadebatten og Parisavtalen. For å nå dette målet kreves ikke bare innsats fra næringslivets side – det vi gjør som forbrukere har større påvirkning enn du kanskje tror.

Et komplisert regnestykke

Én ting du kan gjøre for å redusere ditt personlige klimaavtrykk, er å kutte ned på bilbruken. I stedet for å eie egen bil, kan du dele bil med tusenvis av andre forbrukere. I Norge finnes det allerede flere bildelingstilbud, og Bilkollektivet er landets eldste når det kommer til det å dele bil. Vibeke Nenseth, forsker ved Transportøkonomisk Institutt (TØI), forteller at å dele bil er et godt tiltak for å redusere utslippene.

– Forskningslitteraturen forteller at én delebil erstatter utslippene til omtrent ti privatbiler, sier hun.

TØI har tidligere publisert forskning på miljøgevinsten fra bildeling. Her er tall fra Bilkollektivet, og tilsvarende modeller som driver med stasjonsbasert bildeling, brukt som grunnlag.

Spørsmålet er hvilken effekt overgangen fra å eie til å dele bil har for utslippene i Oslo. Ifølge målinger fra Statistisk Sentralbyrå økte personbilbestanden i Norge fra 2,2 millioner til 2,7 millioner fra 2009 til 2018. Dette tilsvarer en økning på 21 prosent på landsbasis. Ifølge SSB er det 298 418 registrerte personbiler i Oslo i dag.

Det er vanskelig å få utregningene på utslipp fra alle Oslo-bilene helt nøyaktige, og det er mange variabler som spiller inn. Likevel er det ingen tvil om at jo flere som velger å dele bil, jo bedre er det for utslippene i byen.

Er det å eie bil virkelig verdt bryet?

Bildeling har lenge eksistert som et nisjefenomen, men Nenseth forteller at TØI de siste årene har sett en klar oppgang i interessen hos forbrukerne. Hun tror at dette skyldes større bevissthet rundt miljø og mindre fremkommelighet for biler i storbyene.

– Det er jo et herk å ha privatbil i byen, og mange er ikke klar over hvor mye det faktisk koster, sier hun.

Hals i Bilkollektivet forteller at bildeling gjør kostnadene synligere. Du betaler kun for den faktiske bruken av bilen – og slipper å bruke den når du like enkelt kunne brukt andre fremkomstmidler.

– Mange bileiere bruker privatbilen sin overalt, til og med til nærbutikken. Det kan godt hende de kunne syklet eller gått, men det er enklere å sette seg i bilen. Dette blir en dyr vane i lengden, sier han.

Fra hero til zero?

– I sommer hadde vi rundt 400 biler, sammenlignet med 340 biler på samme tid året før. Vi har opplevd en stor oppsving de siste årene i antall medlemmer, forteller Hals.

Han tror at veksten Bilkollektivet har opplevd de siste årene kan kobles til den voksende «miljø-trenden».

– Det å eie egen bil har jo mistet litt det statussymbolet den en gang hadde. Nå er det ikke like viktig å eie, og den yngre generasjonen er mer opptatt av tjenester enn ting.

Vibeke Nenseth i TØI er enig, og forteller at mange bybeboere kun trenger bil av og til. Dette kan for eksempel være turer på IKEA eller en helgetur med vennegjengen.

– I Oslo bruker mange reisende stort sett kollektivtransport, de går eller sykler når de skal rundt i hverdagen. Tall fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen, RVU, viser at to av tre reiser er rutinemessige. Disse er ofte lettere å gjennomføre ved hjelp av kollektiv i storbyene, avslutter hun.

En utopi?

Det er nok en utopi at «alle» velger å dele bil, men la oss for moro skyld se hvordan det kan påvirke frigjøring av areal:

Om vi sier at parkeringsplassen er 12,5 kvadratmeter per p-plass, vil Oslos 298 418 registrerte biler ta opp et areal på 3 730 225 kvadratmeter. En vanlig 11-er fotballbane er rundt 6000 kvadratmeter. Alle bilene i Oslo krever da et areal tilsvarende 621 fotballbaner.

Om vi reduserer antall biler og parkeringsplasser i byen med 90 prosent, vil dette frigjøre både gateareal og parkeringsareal. De siste ti prosentene er der for bildelingstjenester, slik at man har bil når man trenger det. Disse 29 842 parkeringsplassene tilsvarer da 62 fotballbaner.

Ønsker du å gjøre en ekstra innsats for miljøet, samtidig som du kan spare noen kroner på bilholdet, er bildeling et godt sted å starte. Bilkollektivet finnes i Oslo og samarbeider i tillegg med Bildeleringen i Bergen og Trondheim Bilkollektiv. Les mer om Bilkollektivet her.

Slik fungerer Bilkollektivet:

• For å melde deg inn i Bilkollektivet laster du bare ned appen og velger medlemskapet tilpasset ditt behov.
• Drivstoff er inkludert i prisen. Prisen blir billigere ved langturer og lengre tids bruk.
• Brukereid og non-profit

Bil, kun når du trenger det!